Varmtvannsberederen er en av de mest oversette apparatene i hjemmet. Den står gjerne gjemt i et teknisk rom eller på vaskerommet og gjør jobben sin i stillhet — helt til den plutselig ikke gjør det lenger. Da kan konsekvensene være alt fra en iskald dusj til en kostbar vannlekkasje. Her er det du trenger å vite om levetid, faresignaler og når det er på tide med en ny.
1. Levetiden er 10-15 år
En typisk varmtvannsbereder har en forventet levetid på 10 til 15 år, avhengig av vannkvaliteten i ditt område, bruksfrekvens og vedlikehold. Mange nordmenn har beredere som er langt eldre enn dette, og de fungerer tilsynelatende greit. Men en gammel bereder er ikke bare en tikkende bombe for lekkasje — den er også en energisluke.
Eldre modeller har dårligere isolasjon og mindre effektive varmeelementer, noe som betyr at de bruker betydelig mer strøm enn moderne alternativer. En bereder som er 15-20 år gammel kan bruke opptil 30-40 prosent mer energi enn en ny modell av tilsvarende størrelse. Over et år utgjør dette flere tusen kroner i unødvendig strømforbruk.
2. Tegn på at den snart må byttes
Det finnes flere varselsignaler du bør være oppmerksom på. Rustfarget vann fra varmtvannskranen er et klassisk tegn på at tanken har begynt å korrodere innvendig. Merkelige lyder — banking, knirking eller rumling — kan tyde på kalkavleiringer på varmeelementet som gjør at det jobber hardere enn nødvendig.
Gradvis dårligere varmtvannskapasitet er et annet vanlig symptom. Hvis dusjen blir kald raskere enn før, eller det tar lengre tid å varme opp vannet, kan det bety at varmeelementet er slitt eller at tanken er full av kalkavleiringer som reduserer kapasiteten. Og den mest alvorlige advarselen: fukt eller dråper rundt berederen. Selv en liten lekkasje kan raskt utvikle seg til et større problem og bør tas på alvor umiddelbart.
3. Nye teknologier sparer deg for mye strøm
Den mest spennende utviklingen innen varmtvannsbereder er varmepumpeberederen. I stedet for å varme vannet direkte med et elektrisk varmeelement, bruker den en liten varmepumpe som henter varme fra luften i rommet. Resultatet er en energibesparelse på hele 60 til 70 prosent sammenlignet med en tradisjonell bereder.
En varmepumpebereder koster noe mer i innkjøp — typisk 15 000 til 25 000 kroner inkludert installasjon, mot 8 000 til 15 000 for en tradisjonell modell. Men besparelsen på strømregningen gjør at den betaler seg ned i løpet av to til fire år, avhengig av forbruk og strømpris. I tillegg finnes det ofte støtteordninger gjennom Enova som kan redusere investeringen ytterligere.
4. Velg riktig størrelse for husstanden
En for liten bereder gir konstant mangel på varmtvann, mens en for stor bereder sløser energi på å holde unødvendig mye vann varmt. Tommelfingerregelen er enkel: for en husstand på en til to personer holder det som regel med en 150-liters tank. For tre til fire personer bør du opp i 200 liter, og for større familier kan 300 liter være nødvendig.
Tenk også på bruksmønsteret. Hvis alle i husstanden dusjer på morgenen innenfor et kort tidsrom, trenger du mer kapasitet enn om forbruket fordeles utover dagen. En rørlegger kan hjelpe deg med å beregne riktig størrelse basert på antall personer, antall bad, og om du har andre store varmtvannsforbrukere som oppvaskmaskin eller badekar.
5. Legionella-fare ved feil temperatur
Legionella er en bakterie som trives i stillestående vann med temperaturer mellom 20 og 45 grader. Innånding av forstøvet vann med legionella kan forårsake alvorlig lungebetennelse, spesielt hos eldre og personer med nedsatt immunforsvar. Derfor er det helt avgjørende at varmtvannsberederen holder riktig temperatur.
Termostaten bør stå på minimum 60 grader for å drepe eventuelle legionellabakterier. Mange stiller ned temperaturen for å spare strøm, men å gå under 60 grader er direkte helseskadelig. Med en moderne varmepumpebereder kan du holde riktig temperatur uten å ruinere strømbudsjettet. Har du en eldre bereder som ikke holder jevn temperatur, er det et sterkt argument for å bytte.
6. Installasjon krever autorisert rørlegger
Bytte av varmtvannsbereder er ikke et gjør-det-selv-prosjekt. Installasjonen involverer tilkobling til både vannrør og strømnett, og krever autorisert rørlegger for vanntilkobling og autorisert elektriker for strømtilkoblingen. Feil installasjon kan føre til lekkasjer, dårlig funksjon eller i verste fall brannfare.
En autorisert rørlegger sørger for korrekt montering, at alle koblinger er tette, at sikkerhetsventilen fungerer som den skal, og at berederen er forskriftsmessig jordet og tilkoblet. Du får også dokumentasjon på utført arbeid som er viktig for forsikringen din. Mange rørleggere tilbyr å ta med seg den gamle berederen for miljøriktig avhending som en del av jobben.